Slik gir du en pneumatisk aktuator maksimal levetid!
I dag skriver Karl Kristian Bjørnland om hvordan du kan forlenge levetiden på deres pneumatiske aktuator. Uansett hvilket materiale aktuatoren har, trenger den hjelp til å forlenge levetiden.
Karl Kristian Bjørnland, Senioringeniør, Offshore. Gi en pneumatisk aktuator maksimal levetid
En pneumatisk aktuator leveres i enten 316ss materiale eller seigjern og/eller stål. Alle trenger hjelp for å holde levetiden på et godt nivå.* På en 316ss aktuator som vår Prisma PI-E serie trenger man ikke overflatebehandling for å hindre korrosjon, med mindre den skal isoleres inn. Her er det de myke delene og sylinderen vi må beskytte.* På en standard seigjern/stål aktuator som våre Biffi RPS og Algas serier må det overflatebehandles. Normalt er NORSOK system 1 det som brukes. Også her må de myke delene og sylinderen beskyttes.På stempelet i de fleste aktuatorer sitter o-ring for å tette mot sylindervegg. Denne kan være kilde for unødvendig slitasje hvis uønskede elementer kommer inn i sylinderen.Førstehjelp
Førstehjelp er en filterregulator som filtrerer vekk stålspon, mineralske harde småpartikler og lignende, i tillegg til å ta ut det meste av uønsket fuktighet i instrumentluften.I noen instrumentluftsystemer er luften så tørr at en innblanding olje er nødvendig for at ikke stempelaktuatoren og o-ringene skal tørke ut og slites for raskt. En såkalt oljetåkesmører brukes da, typisk Midland-ACS sin 4LUBSN122 i 316ss. Denne slipper en og en dråpe olje inn i luftstrømmen hvor den forstøves og følger med gjennom magnetventil og inn i aktuatorens sylinder.En annen nyttig hjelp er et lukket eksosluftsystem. I alle sylindre vil det dannes vakuum på baksiden av stempelet om det ikke trekkes luft inn. Normalt trekkes denne luften inn gjennom et lite filter i sylinderens endelokk. Man får da den luften som befinner seg utenfor. Saltholdig sjøluft, støv etc. Med et lukket eksosluftsystem lages en sløyfe hvor overskuddsluft fra trykksiden av stempelet ledes inn på baksiden gjennom den porten hvor filteret originalt var montert. Overskuddsluft ledes gjennom en sjalteventil og en tilbakeslagsventil til atmosfære. Begge sider av aktuatorens stempel får da ren instrumentluft. Sjansen for korrosjon og erosjon i deler av sylinderen elimineres. Systemet lages enkelt av komponenter fra Midland-ACS.Overtrykking av aktuatorer kan være et stort problem. Spesielt på membranaktuatorer i en kontrollventil, men også på stempelaktuatorer. Normalt vil filterregulatoren holde trykket innenfor ønskede nivåer. Hvis feil på filterregulatoren oppstår kan ringtrykket i instrumentluften komme uregulert til aktuatoren. Det kan lede til ødelagt aktuator, ødelagt kraftoverføring til ventil og i ytterste konsekvens ødelagt ventil. Løsningen er OPD (overpressure protection device) SILSAVE fra Midland-ACS. En enhet som kombinerer filterregulatorens egenskaper med sikkerheten ved stenge av instrumentlufttilførselen i løpet av 30ms om trykket stiger over det innstilte. Instrumentluften nedstrøms OPD SILSAVE låses på innstilt trykk eller blødes av til atmosfære. En manuell reset knapp må trykkes inn for å gå tilbake normal drift.Korrosjonsproblemer
Noen spesielle plattformer har mer korrosjonsproblemer en andre. For eksempel Statoil sin Grane plattform hvor aktuatorer er kraftig utsatt for korrosjon. I tillegg til lukket eksosluftsystem og NORSOK system 1 maling har vi der tatt i bruk en form for krage i kunststoff der hvor aktuatorens spindel entrer huset i seigjern, både oppe og nede i aktuatorhuset. Dette stedet i aktuatorhuset er spesielt utsatt for rust og når det ruster vil det snart smitte over på den nikkelbelagte stålspindelen. Etter litt tid blir friksjonen mellom hus og spindel så stor at aktuatoren ikke har krefter nok til å operere. Kragen beskytter dette området og forlenger levetiden vesentlig.Til slutt er det viktig å flekke steder hvor malingen blir slått eller skrapet vekk. Korrosjon starter ofte der og sprer seg.Alle produkter må vedlikeholdes for å oppnå god levetid. Gjør det nå og vær føre var!Del Bli den første til å kommentere | 8. september 2010Legg til ny kommentar